16“But dey oua ancesta guys,
Dey ack jalike dey get da right
Fo make any kine to God.
Dey come hard head, an no lissen
Wat God tell um fo do.
17Dey tell, ‘No way us guys goin lissen wat God tell!’
Dey no even tink bout da awesome kine tings you do
Right dea in front dem.
Dey even come mo hard head fo go agains you,
An pick one leada guy fo take dem back Egypt side
Fo come slave again.
“But you, you one God dat no mind let peopo go
Fo da bad kine tings dey do.
You big heart fo do good tings fo peopo.
You get pity fo peopo.
You take long time befo you get huhu.
You erytime stick wit yoa peopo.
Dass why you neva leave yoa peopo, dat time,
18Not even afta dey talk real bad bout you
An melt gold fo dem make one idol god
Dat look jalike one bebe cow,
An dey tell, ‘Dis idol, yoa God!
He da one dat wen bring you guys hea from Egypt!’
19“Cuz you get plenny pity fo dem still yet,
You neva go way an leave dem
Ova dea inside da boonies.
Da cloud dat go from da groun to da sky fo show um wea fo go
Neva go way from dem.
Nite time, da fire dat go from da groun to da sky
Give um light fo see da way dey going.
20You send yoa Good Spirit fo teach dem.
You neva hold back da manna bread
Dat come from you so dey can eat.
You give um watta wen dey thirsty.
21Forty year, you wen make shua
Dey get eryting dey need fo live inside da boonies.
Az all dey wen need,
Cuz dea clotheses neva come ol an broke,
An dea feets neva swell up.
Dat had dea own king an peopo befo time.
You divide da land fo dem,
So dey take ova da land from King Sihon, Heshbon side,
An from King Og, Bashan side.
23You give dem plenny kids,
Jalike da plenny stars inside da sky.
You wen take dem inside da land.
Az da same land
Dat you wen tell dea ancesta guys fo go take um ova.
24So da ohanas dat come from yoa ancesta guys
Wen go ova dea, an take ova da land.
All da Canaan peopo dat stay live dea befo time,
You take away dea powa
An give dea king guys an dea peopo to yoa ohana guys,
Fo make da Israel peopo do how dey like to da Canaan peopo.
25Dey take ova towns wit strong walls,
An da bestes kine lands.
Dey take ova plenny houses
Dat stay full wit all kine good stuff.
Dey take ova da holes da odda peopos wen dig
Fo keep watta inside,
An grape farms, an olive farms,
An trees wit fruits fo eat.
So oua peopo wen eat plenny an come full,
An even start fo come fat.
Dey party up
All da real good tings you do fo dem.
26“But still yet, da peopo no like lissen.
Dey make war agains you.
Dey throw out da Rules you wen teach
An make like no mean notting.
Dey kill da guys dat stay talk fo you,
Yoa talka guys dat wen talk to dem serious kine
Fo help um turn aroun
An go come tight wit you again.
Dey talk real bad bout you.
27Cuz a dat, you wen make shua,
Da odda peopo dat stay agains oua Israel ohanas
Bus up oua peopo an make um suffa.
But wen oua peopo wen suffa,
Dey yell to you fo help dem.
You hear dem from inside da sky,
An cuz you get plenny pity fo dem,
You wen give some leada guys to oua peopo,
Fo get um outa da hard times dey stay in
Cuz a da ones dat stay agains dem.
28“But wen oua peopo come inside dis land an make house dea,
One mo time dey go do bad kine stuff in front you.
You make shua dat da peopo dat stay agains dem
Bus dem up an come da boss guys fo oua peopo.
Den oua guys turn aroun like how was befo time
An yell fo help to you again.
You hear dem from inside da sky,
An plenny times you get um outa trouble
Cuz you get plenny pity fo dem.
29You wen tell da peopo fo wise up,
Cuz you like make dem come back
Lissen to yoa Rules.
But dey ack like you not fo real kine.
Dey no like lissen to da tings
You teach um dey gotta do,
An dey no lissen
Wat you tell cuz you da Judge.
Dey go do bad kine stuff,
Jalike you tell um no do.
Cuz wen peopo do wat you tell um,
Dey goin live fo real kine.
But dem, dey no like change.
Dey hard head an no like lissen.
30Fo plenny years you hang in dea wit yoa peopo.
You send yoa Spirit fo tell da talkas fo God
Fo tell da peopo, ‘Wise up!’ but dey still yet no lissen.
So den, you let da peopo from odda lands
Take ova yoa peopo.
31But cuz you get plenny pity fo yoa peopo,
You neva wipe um out,
An you neva leave dem an go way from dem.
Cuz you da God dat like do good tings fo yoa peopo,
An give peopo one mo chance.
32“So now, we like say dis to you
Cuz you da God dat stay big an strong
An we stay scared a you:
You stay do wat you promise fo do,
An you erytime stay tight wit yoa peopo.
An us guys know dat da way you see um,
All da bad kine stuff we do, not small kine,
But real serious fo oua king guys an ali`i guys,
Oua pries guys an da talkas fo God,
Oua ancesta guys, an all yoa peopo.
We all stay tired cuz we suffa all dis,
From da time wen da Assyria king guys come agains us till today.
33You wen do da right ting
Bout eryting dat happen to us guys.
Cuz we can trus you fo do
Wat you tell dat you goin do.
But us guys know fo shua
Dat we wen do bad kine stuff.
34But oua king guys, da odda ali`i guys,
Da pries guys, an all oua ancesta guys,
Dey neva do wat yoa Rules say fo do.
Dey no lissen to da tings you tell um fo do.
An dey no lissen wen you wen tell um
Fo watch out, no do um.
35Dey even get dea own king fo dea land,
An you do plenny good tings fo dem,
An you put one big land in front dem, da bestes land.
But dey no do notting fo you,
An dey no stop doing bad kine stuff,
An dey still make any kine to odda peopo.
Today, we ony slaves.
We live on top da land dat you give to oua ancesta guys
So dey can eat da stuff dat grow dea
An da good tings da land get --
But still yet, we ony slaves!
37All da rich kine stuff dat come from dis land,
Go to da king guys dat you put ova us guys,
Cuz we wen do bad kine stuff.
Dey stay in charge a us an oua animals
Fo do wateva dey like do.
Us get plenny trouble!